For fem år siden, når jeg flyttet inn i den leiligheten jeg bor nå, følte jeg at livet var noe kaotisk. Jeg hadde nettopp fått diagnosene ADD og non-verbale lærevansker, og jeg hadde litt å lære om meg selv. I tillegg trodde jeg at jeg kanskje ikke ville komme inn på universitetet og jeg manglet den strukturen og disiplinen jeg har nå (selv om det tidvis fremdeles kan skli ut).
Nå har jeg bodd i samme leilighet i cirka fem år (hadde fem-årsjubileum sist måned) og jeg har litt under to år igjen på universitetet. Selv om jeg fremdeles har noe forbedringspotensiale, har jeg kommet meg et stykke på vei, og jeg føler ikke like mye at livet mitt er på stedet hvil. Nå har jeg faktisk muligheten for drømme litt om fremtiden.
No comments:
Post a Comment