Jeg velger og tro at de fleste av oss har fått noen råd opp igjennom livet. Et av de rådene jeg har fått, som jeg delvis har gjort om til livsfilosofi, er å se mulighetene i stedet for begrensningene.
Jeg har som nevnt i tidligere blogginnlegg både ADD, non-verbale lærevansker i tillegg til uspesifisert angstlidelse. Den kombinasjonen gjør at jeg ikke fungerer helt som "normale" folk, og jeg har mine gode perioder og dårlige perioder. Jeg kommer kanskje aldri til å klare en jobb med masse stress og mange personer å forholde meg til, i tillegg til fulltidsjobb, men istedet for å surmule over det, ser jeg heller mulighetene for at jeg kan jobbe deltid i en litt mindre stresset jobb. Ikke bare prøver jeg å se mulighetene jeg tross alt har, med tanke på de utfordringene jeg har, men jeg prøver i tillegg til å gjøre det beste ut av ting (som er en annen livsfilosofi jeg prøver å ha).
Jeg nekter ikke for at livet kan være jævlig til tider, men er det noe jeg har funnet ut, så er det at det eneste som hjelper er å prøve og gjøre det beste ut av ting, samt se de "berømte" mulighetene i stedet for begrensningene. Kanskje får en seg en liten oppvekker og tenker at livet kanskje ikke er så forferdelig allikevel?
No comments:
Post a Comment