Sunday 30 September 2012

Dikt; If Tomorrow Comes

If tomorrow comes
I wonder what will happen
if I told you
that angels may cry

If tomorrow comes
I might share the pain I suffer
everytime I look you
in your eyes
See you smile and hear
your voice

If tomorrow comes
I wish I could pronounce
"I love you"
but I probably never will
I'm a coward in that sense
Please, don't look at me
as a stalker, because I am not

If tomorrow comes
I will cover my tears
because I know the fact
I will never get you
You belong to someone else
Your pretty hair
and lovable personality

If tomorrow never comes
I knew I blew it up
Big time
Now it's too late
Time will pass by and
after a while
You wouldn't recall my name

Friday 28 September 2012

Kaosteori og utmattelse

Hvem sa at studentlivet var lett, spesielt når en har diagnoser som ADD og Aspergers? Allerede nå er jeg mentalt utslitt og det blir bare vanskeligere og stå opp om morgenen. Hodet vandrer helt andre plasser når jeg er på forelesing, sosialt liv og pensumlesing krever sitt.

Akkurat nå håper jeg bare på en rolig helg, siden jeg snart faller fra høyoktan til nulloktan. Søndag blir vel som vanlig brukt til forberedelser til neste uke, og da får jeg utdelt en innlevering i Ex. Fac som teller en stor del av sluttkarakteren i emnet. Jeg trenger seriøst all energi jeg kan få, spesielt hvis jeg skal holde ut med forelesinger og pensumlesing i tillegg.

Trøsten er at i amerikansk litteratur har jeg bare en Ernest Hemningway novelle å lese neste uke. Hvis jeg er heldig, får jeg tid til å lese boka ”Lolita” under Banned Books Week.

Thursday 27 September 2012

CD-omtale; Grosse Freiheit av Unheilig

Band: Unheilig
Album: Grosse Freiheit
Label: Universal

Karakter: B

Blant europeisk synth-rock kan man finne det tyske bandet Unheilig. Bandet (bestående hovedsakelig av ”Der Graf” og faste live-medlemmer for konserter og tours) har blitt i mindre grad blitt inspirert av pop, men allikevel holdt seg godt innafor goth-rock/synth-rock sjangeren. ”Grosse Freiheit” albumet er langt fra monotont. Det er roligere passasjer som tittelsporet og sangen ”Geboren um zu leben” til headbanger potensial i ”Unter Feuer”. Sangen ”Geboren um zu leben” er spesielt fantastisk, med barnekoret på slutten. Frontfiguren ”Der Graf” skrev sangen etter en nær venn av ham døde og han innså hvor skjørt livet er. Barnekoret får frem sårbarheten i nevnte sang på en måte som ikke hadde vært foruten.

Albumet åpnes med sangen ”Das Meer” og øyeblikkelig blir en truffet av 40-talls nostalgi, tåkelur og ekkosonar-pling. Sporet er bra komponert og omfavner temaet i sangteksten; nemlig havet.

På generelt basis er albumet ”Grosse Freiheit” blant de roligere innen sin sjanger, men bandet Unheilig beviser nettopp med det at selv om de har ett visst Rammstein-preg, er ikke all tysk rock like hardt som, vel, stein. Et generelt tema som finnes i flere av sangene er ulike former for frihet og tolkninger av det. Tittelen på plata refererer til Hamburg-St. Pauli og Reeperbahn, Hamburgs red-light distrikt. Man kan undre på intensjonene for slike platenavn, men undertegnede skal la det ligge åpent for fortolkning. Mot formodning, er det ikke noen baktanke i det hele tatt. Uansett kan en trygt si at det passer til tematikken til noen av sangene på plata.

Det at alle sangene er på tysk fremhever sangene mer enn hvis de hadde vært på engelsk og de får ett helt annet uttrykk. Sangen ”Ich gehöre mir” får den harde sound’en den trenger bare fordi den er på tysk. Det hadde hørtes helt feil ut hadde den vært på et annet språk.

Uavhengig av humøret, er det godt mulig at du kan finne en sang som passer. Ofte kan en sitte igjen med et smil om munnen og en god følelse etter lytting. Albumet er komponert på en finurlig måte og balanserer det røffe og harde mot det såre som finnes i enkelte av tekstene. Det er ikke den store overraskelsen at albumet har blitt nominert til, og for den saks skyld vunnet, flere priser.

Noe som er å anbefale er å lese seg opp på tekstene, gjerne i oversatt utgave hvis en sliter med tysken. Jevnt over er det et bra album, men det er enkelte sanger som stikker seg ut, blant annet ”Geboren um zu leben” som er nevnt tidligere. Hvis en ikke er noe synth-rock fan, er ”Grosse Freihet” av Unheilig en fullt brukbar introduksjon til sjangeren.

Monday 24 September 2012

Dikt; If You Could Only Know av Emilie Autumn

If you could only know
The hurt I feel
Each time I think of you
You might
Begin to understand
What makes a faerie cry
You couldn't quite believe
The reasons I would give
If you asked to be told
The nature of my tears
And so I told you why

If you could only know
How many times each day
I picture in my mind
The look
Upon your face
When you begin to laugh
Or how your eyes
Look sad
The softness of your hair
The beauty of your soul
And whatever I am
You are the other half
I cannot comprehend
How I could recognize
The one
I've waited for
The instant that we met
And have known since that day
While you are truly fond
And care I do believe
But would not take the chance
That alters suns and moons
And gave your heart away

If you could only know
How precious you've become
How all that I create
You still inspire so
You may begin to see
That I might be the one
For whom you were brought back
But if you never know
The chance will pass us by
And love will never be

Du kan også finne diktet fremført av Emilie Autumn på YouTube.

Saturday 22 September 2012

Dikt; Eros Turannos av Edwin Arlington Robinson

Et av diktene jeg har som pensum til amerikansk litteratur emnet på universitetet neste uke.

She fears him, and will always ask
   What fated her to choose him;
She meets in his engaging mask                  
   All reasons to refuse him;
But what she meets and what she fears
Are less than are the downward years,
Drawn slowly to the foamless weirs
   Of age, were she to lose him.

Between a blurred sagacity
   That once had power to sound him,
And Love, that will not let him be
   The seeker that she found him,
Her pride assuages her, almost,
As if it were alone the cost.
He sees that he will not be lost,
   And waits, and looks around him.

A sense of ocean and old trees
   Envelops and allures him;
Tradition, touching all he sees
   Beguiles and reassures him;
And all her doubts of what he says
Are dimmed with what she knows of days,
Till even prejudice delays,
   And fades—and she secures him.

The falling leaf inaugurates
   The reign of her confusion;
The pounding wave reverberates
   The crash of her illusion;
And home, where passion lived and died,
Becomes a place where she can hide,—
While all the town and harbor side
   Vibrate with her seclusion.

We tell you, tapping on our brows,
   The story as it should be,—
As if the story of a house
   Were told, or ever could be;
We’ll have no kindly veil between
Her visions and those we have seen,—
As if we guessed what hers have been
   Or what they are, or would be.

Meanwhile, we do no harm; for they
   That with a god have striven,
Not hearing much of what we say,
   Take what the god has given;
Though like waves breaking it may be,
Or like a changed familiar tree,
Or like a stairway to the sea,
   Where down the blind are driven.

Friday 14 September 2012

Dikt; It's Me, Abe Lincoln

People walking
in the corridors

Many years ago
I did that too
in my tailcoat
with a top hat

Kind of I still
wander around

Observing
The changes
through the years

There are rumours

People have seen me
So many
in dis-believe

It's me,
Abe Lincoln

Sunday 9 September 2012

Steinete vei

Jeg har snart overlevd en måned på universitetet, selv om det har betydd å kaste pensumbøker i veggen (bokstavelig talt, men foreleseren i amerikansk litteratur har sagt ”Do horrible things to your books”). Den verste frustrasjonen er nå over, heldigvis.

Derimot har en viss glede over pensum kommet (selv om jeg fremdeles misliker engelsk grammatikk). Det mest spennende emnet dette semesteret er nok amerikansk litteratur og det hjelper på å ha en noe sprø foreleser. Han er langt fra noen gammel grinebiter og tørrpinne, og nylig tok kan med seg action-figuren (!) han hadde av Edgar Allan Poe til forelesing. Jepp, fullstendig ”normal” foreleser og hadde han snakket noe fortere hadde han sikkert brutt lydmuren.

Forelesingene dette semesteret begynner tidligst klokka 10 om morgenen og for 20 kroner kan en få tak i en kopp kaffe og to nystekte rundstykker i kafeene på campus, så det finnes noe som kan minne om luksus for oss studenter.

Det eneste jeg ikke er så altfor glad i er turen til bygningen lengst oppe i bakken på campus hver mandag. Jeg har elendig kondis og sliter med pusten hver gang jeg har nådd toppen.

Friday 7 September 2012

Postcrossing postkort fra Finland

Fikk postkortet FI-1471518 (fra Finland) tidligere idag. Det finnes noen små gleder her i livet, som å få et postkort i posten etter en hard, men kjekk uke på universitetet.