Friday, 29 June 2012

Servicehunder innen psykisk helsevesen?

For noen uker siden så jeg en episode av Extraordinary Dogs på Animal Planet før jeg skulle på jobb. Den spesifikke episoden har brent seg inn i hukommelsen min, fordi at den omhandlet en canadisk organisasjon med navnet MIRA og servicehunder for autistiske barn.

Organisasjonen hadde gjort noe forskning som viste at stress ble redusert merkbart hos barna etter at servicehundene kom inn i vedrørende hjem. Og i forbindelse med det lurer jeg bare på hvorfor det med servicehunder er mer utbredt i Norge?

Det er positivt at blinde får førerhunder slik at de kan komme seg ut mer og være mer selvstendige, men jeg har mine mistanker om at det er flere som kan trenge tryggheten en (service)hund gir i Norge. Det finnes hunder i utlandet som er spesialtrent til å gi beskjed om epilepsi-anfall, for folk som sitter i rullestol (og kan plukke opp ting fra bakken og slike ting), og en haug med andre ting. De hundene gir eierne en trygghet i tillegg til at det er selskap i dem.

Når det gjelder servicehunder for personer med autisme, tror jeg at det kan være bra i flere tilfeller. Ikke bare med den beroligende effekten, siden den kan fjerne noe av angsten og redusere antall ”nedsmeltninger” i forbindelse med stress, men da har du en firbeint venn som ikke dømmer deg for den du er, en kan kanskje bli bittelitt mer sosial (tro meg, de gangene jeg har luftet noen andre sine hunder, har jeg ofte blitt stoppet av noen som vil hilse på bikkja), og det faktum at en har noe å bry seg om.

Jeg har bare nevnt noen av fordelene med å ha servicehund, men det finnes mange flere argumenter for å ha en servicehund. Bare synd at det ikke er utbredt i Norge, og det finnes kun et fåtall servicehunder hvis en ser bort fra førerhundene.

Jeg vil til slutt komme med en oppfordring til politikerne; Kan dere få en ordning på det med servicehunder for flere grupper som trenger det (rullestolbrukere, personer med epilepsi, døve, autister, med flere) og få en offentlig (godkjent og utredet) utdanning for de hundene på lik linje med politi hunder, førerhunder for blinde og lignende? Det finnes et behov for det i dette landet.

Friday, 22 June 2012

Diverse postcrossing postkort

Fikk intet mindre enn seks postkort via Postcrossing idag.







Oppskrifta som vises under er fra baksiden av postkortet med elgen.

Sunday, 17 June 2012

Det finnes en trapp som går ned til en kjeller

Av og til lurer jeg på hva pokker jeg har gjort med livet mitt. Da jeg gikk på videregående hadde jeg faktisk noen drømmer. Nå føler jeg at alt har gått i stå for meg. Jeg er fanget i et system jeg ikke liker overhodet, ingen utdannelse og jeg har to diagnoser jeg må forholde meg til.

Noe av det jeg har hatt lyst til lenge er å jobbe i utlandet og reise over lengre tid. Jobbe med hva har jeg ikke helt bestemt meg for ennå, det får jeg se an. Jeg kan ikke gjøre noe på det punktet med å jobbe i utlandet og reise nå uansett. Det jeg heller kan gjøre er å gjøre noe av det som står på livslista mi som ikke ødelegger for meg i det lengre løp. For øyeblikket føler jeg at jeg eksisterer, men ikke lever.

Ikke alt er galt i tilværelsen min heldigvis. Snart får jeg sommerferie, noe jeg ikke har hatt på flere år. Jeg har fri i hele juli og skal fortsette på ”biblå” i august og så lenge det er et ønske om å ha meg der. Jeg slipper å lete etter ny plass å være ennå, jippi! Jeg er også henvist til hjernekrymper for videre utredning (med en venteliste på rundt seks måneder) og jeg skal snart til fastlegen min igjen. Det er i hvert fall noen som har bittelitt kontroll på meg.

Selv om det finnes oppturer i livet mitt, føler jeg meg til tider mer eller mindre maktesløs over hele greia. En kan jo nesten bli deprimert av mindre. Jeg må snart få kontrollen på ting her. Jeg vil aldri få kontroll på kontinentet, men jeg må på kontroll på meg selv om ikke annet.

PS. Beklager for Kaizers Orchestra referansene, men jeg hørte på noen av sangene deres mens jeg skrev dette blogg-innlegget.

Saturday, 16 June 2012

Postcrosing postkort; DE-1420955

Her er et tysk postkort jeg fikk i postkassa idag. For å se hele reisen, kan du gå til Postcrossing .

Friday, 15 June 2012

Samtale mellom indianer og barnebarn

En indianer satt og snakket med barnebarnet sitt. Han sa: -I alle mennesker bor det to ulver som sloss. Den ene er ond: Det er sinne, frykt, misunnelse, sjalusi, grådighet, selvmedlidenhet, arroganse, løgn, hovering, overlegenhet og egoisme. Den andre er god: Det er glede, fred, kjærlighet, ro, empati, sannhet, tillit og ydmykhet.
Hvilken ulv vinner? spurte barnebarnet.
Den du mater, svarte bestefaren.

-Ukjent


****
En bekjent av meg delte denne i statusoppdateringen sin på Facebook og jeg følte en viss trang til å dele den videre.

Wednesday, 13 June 2012

En ny begynnelse

I Norge lever naiviteten i beste velgående. Spesielt siden landet ofte ligger blant de topp ti beste landene å bo i. Det har vært en del skittkasting i media i det siste som beviser at glansbildet ikke stemmer helt. Jeg skal la den diskusjonen ligge for øyeblikket og fokusere på noe annet selv om jeg synes at saken er verdt å fremheve (Norge er langt fra perfekt, tro meg).

Det jeg derimot skal fokusere på i dette innlegget, er organisasjonen New Chance Foundation. Organisasjonen er nokså nyoppstartet (2010), og skal bygge et senter for barn og unge i krigsherjede Kongo slik at de kan komme seg ut av fattigdom, få seg en utdannelse og ja, en ny sjanse.

Senteret er fremdeles under oppbygging, men allerede nå har de barn boende der. Senteret/barnehjemmet har behov for bidrag og faddere for barna. For å få mer informasjon, enten på generelt basis eller hvis du har et ønske om å bli fadder, kan du gå inn på hjemmesiden deres.

Saturday, 9 June 2012

Terroristenes galskap.

Jeg har begynt å lure på om det bare er i Norge at terrorister ”bare må” være psykisk syke eller ha en nevropsykologisk diagnose? Er det ikke fullt mulig å ha et merkelig tankesett uten å ha en diagnose av et slag? Jeg tviler på at alle islamistiske terrorister og selvmordsbombere i Midt-Østen har en form for diagnose.

Til nå i rettsaken mot Norges mest forhatte mann etter andre verdenskrig, har det blitt spekulert i flere diagnoser. De har og klart å nevne den diagnosen jeg har; Aspergers. Jeg er på grensen til å bli flau. Hvis det stemmer, for all del, gi ham hjelp, men jeg vil tro at hvis han får en diagnose på ett eller annet, vil mange andre som har nøyaktig samme diagnosen føle et visst ubehag. Det å ha en relasjon som en overhodet ikke vil ha hvis en har problemer.

Forestill dere denne samtalen (bare ett eksempel).
-Hvilke problemer har du?
-Aspergers.
-Å, det samme som terroristen Breivik?

Forstår dere poenget mitt? Mange som allerede har problemer, vil få enda mer bare på grunn av et (unnskyld uttrykket) rævhøl av en rasist. Vedkommende med evnt. samme diagnose vil få enda større problem i samfunnet, bare fordi at det er en viss risiko for å bli sammenlignet med en terrorist.

Misforstå meg rett, hvis rasshølet har en form for diagnose, finn for faen ut hva det er og eventuelt gi ham den behandlingen han har behov for. Bare ikke jakt på en diagnose bare fordi han er etnisk norsk og var ”gal” nok til å bombe regjeringskvartalet og skyte en mengde uskyldige på Utøya. For alt vi vet, kan Breivik (*grøss*) ha ett ”galt” tankesett som ikke sømmer seg.

Avslutningsvis vil jeg bare nevne at jeg overhode ikke støtter terroristens meninger eller handlinger. Vi lever i 2012 og det er ikke noe poeng i å ty til vold av NOE slag (no pun intended) og/eller ha rasistiske eller diskriminerende meninger og holdninger. Vi alle er født nakne og vi alle skal dø.

Friday, 8 June 2012

Livsliste.

Jeg vil tro at det er mange som har noe de har lyst til å gjøre før de dør. Alt fra noen "småting" som å fri til kjæresten til de større tingene som å reise jorda rundt.

Her er ti ting jeg har lyst til å gjøre før jeg dør.
  1. Fotografere et utrydningstruet dyr
  2. Dykke i Great Barrier Reef, Australia
  3. Eie mitt eget hjem
  4. Kjøre hundeslede
  5. Hoppe i fallskjerm
  6. Dykke og studere et skipsvrak
  7. Bo i et annet land i minst 1 år
  8. Hjelpe noen med å oppnå et av målene deres
  9. Se en oppsetning av The Phantom of the Opera på scenen
  10. Ha en kunstutstilling med egne verk

Wednesday, 6 June 2012

Bokanmeldelse; Diet Girl - Shaunas utrolige forvandling av Shauna Reid

Diet Girl boka kjøpte jeg for noen år siden og har stått i bokhylla siden. Med over 300 bøker i bokhylla som jeg enda ikke har lest (!), så tar det dessverre litt tid å komme igjennom alle, spesielt siden det kommer alltid noen nye i samlinga.

Til slutt fikk jeg lest den og uttrykket "den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves", stemte ihvertfall med denne. I boka følger vi Shauna, som startet bloggen Diet Girl. Hun var overvektig og ønsket å gå ned til en sunn vekt. Vi får innblikk i oppturer og nedturer. Det kan være at vi bryter ut i latter enkelte ganher, men og føle seg noe inspirert til å ta tak i ting selv. Ihvertfall har jeg lyst til å anbefale boka videre.

Monday, 4 June 2012

Noen ganger er folk irriterende.

Av og til er det enkelte personer jeg rett og slett får fnatt av og føler en viss trang til å slå i ansiktet. Sistnevnte gjør jeg ikke av den enkle grunn at da ender jeg opp i problemer, jeg har faktisk litt vett.

Er det en persongruppe jeg irriterer meg over, er det de som alltid har det så jævla travelt i alt de gjør. Hvis du går i en gruppe og vedkommende er flere meter framfor deg og ikke viser respekt nok til å roe ned farten og faktisk vente på de andre og gå sammen med dem. Alt må skje i deres tempo og hvis du ikke går i nettopp deres tempo, blir de sure. Jeg blir rett og slett stresset av slike folk. Greit nok at jeg har ADD, men innen rimelighetens grenser! Jeg prøver i hvert fall å tilpasse meg situasjoner.

En annen gruppe jeg egentlig irriterer meg over (litt ironisk med tanke på avsnittet ovenfor), er folk som er nedlatende og ikke setter seg inn i andre sin situasjon. Et eksempel som skjedde her om dagen at jeg fikk slengt etter meg kommentaren ”Hadde du ikke begynt å røyke, hadde du allerede hatt billappen”. Hadde bare vedkommende visst at h*n faktisk har litt av skylden i at jeg sliter litt med depresjoner, noe lav selvtillit og lignende problemer. Personen det er snakk om, tror jeg er noe intetanende om problemene mine, men hvis vedkommende hadde visst, hadde det bare blitt enda mer problemer. Trust me.

Jeg kunne kanskje hatt vært smart nok til og ikke begynne, men røyken er, tro det eller ei, ”medisinen” min når jeg har en såkalt nedsmeltning og bare må komme meg vekk fra en situasjon. Hvis det for eksempel er for mye kaos inne på et kjøpesenter og jeg blir paralysert av alle folkene og bare må komme meg vekk for å roe ned ”skallen”. Da er det utrolig greit å ha røyken å skylde på.

Sunday, 3 June 2012

Oppskrift; Iste med peppermynte

Jeg er blant dem som ofte drikker iste om sommeren, bare for å ha noe å kjøle meg ned med. Ok, selv om det er juni, er det ikke ensbetydet med at det er varmt i Rogaland. Etter å ha bodd alene en god stund og med et lager av te og en peppermyntepotte, har jeg prøvd meg fram til en enkel (og billig!) iste. Beklager å måtte si det, selv om Lipton iste i pulverform og de drikkeklare på flaske fra Tine er gode, er det greit å ha litt variasjon.

Iste med peppermynte.
6 teposer med svart te (sånn "basic" type som Earl Grey e.l.)
1 stor eller 2 små stilker med peppermynte
1 teskje sukker (kan kuttes ut)
1 liter vann

Ha alt, untatt vannet i en mugge eller lignende. Kok opp vannet og hell oppi mugga. Hvis du har hatt sukker oppi, kan det være at du må røre litt for å få det oppløst. La teen trekke i 10-15 minutter, ta vekk teposene og mynten. Når teen har nådd romtemperatur, sett den i kjøleskapet til videre kjøling til den har blitt kald. Til servering, kan du ha oppi noen isbiter.

Du kan også bytte ut peppermynten med sitronmelisse.

Friday, 1 June 2012

Oppskrift; Ovnsbakt laks med kremost og vårløk

Denne oppskriften er en variasjon på noe mormoren min ofte lager. En enkel og næringsrik middag du kan lage mens en holder på med litt andre ting.

Ovnsbakt laks med kremost og vårløk

Til 2 personer trenger du;
2 skinn og beinfrie laksefileter (tinte/ferske)
Halv bunt vårløk
2 ss kremost med smak som passer til (f.eks vårløk og pepper)
Noe stekesmør eller olivenolje
Aluminiumsfolie

Forvarm ovnen på 200 grader. Gjør klar aluminiumsfolien. Du trenger to ”ark”, en til hver laksefilet. Jeg legger den ofte dobbelt, bare for å være på sikre siden. Skjær vårløken i små biter. Legg på laks (en på hver bit folie). Fordel vårløken. Ha en spiseskje kremost på hver filet. Ha litt stekesmør/olje på hver laksefilet slik at den ikke klistrer altfor mye i bunnen etter den har vært i ovnen. Etter alt er på, brett sammen aluminiumsfolien slik at den dekker alt oppi.

Når ovnen er klar, legg foliepakkene i ovnen i cirka 20-25 minutt. I mellomtiden kan du ordne tilbehøret, enten det er pasta, poteter, salat eller noe annet.

Grunnen til at jeg ikke har noe salt i oppskriften er at jeg føler at fisken ofte er salt nok. Og når det gjelder andre krydder; en får det via kremosten.