Av og til lurer jeg på hva pokker jeg har gjort med livet mitt. Da jeg gikk på videregående hadde jeg faktisk noen drømmer. Nå føler jeg at alt har gått i stå for meg. Jeg er fanget i et system jeg ikke liker overhodet, ingen utdannelse og jeg har to diagnoser jeg må forholde meg til.
Noe av det jeg har hatt lyst til lenge er å jobbe i utlandet og reise over lengre tid. Jobbe med hva har jeg ikke helt bestemt meg for ennå, det får jeg se an. Jeg kan ikke gjøre noe på det punktet med å jobbe i utlandet og reise nå uansett. Det jeg heller kan gjøre er å gjøre noe av det som står på livslista mi som ikke ødelegger for meg i det lengre løp. For øyeblikket føler jeg at jeg eksisterer, men ikke lever.
Ikke alt er galt i tilværelsen min heldigvis. Snart får jeg sommerferie, noe jeg ikke har hatt på flere år. Jeg har fri i hele juli og skal fortsette på ”biblå” i august og så lenge det er et ønske om å ha meg der. Jeg slipper å lete etter ny plass å være ennå, jippi! Jeg er også henvist til hjernekrymper for videre utredning (med en venteliste på rundt seks måneder) og jeg skal snart til fastlegen min igjen. Det er i hvert fall noen som har bittelitt kontroll på meg.
Selv om det finnes oppturer i livet mitt, føler jeg meg til tider mer eller mindre maktesløs over hele greia. En kan jo nesten bli deprimert av mindre. Jeg må snart få kontrollen på ting her. Jeg vil aldri få kontroll på kontinentet, men jeg må på kontroll på meg selv om ikke annet.
PS. Beklager for Kaizers Orchestra referansene, men jeg hørte på noen av sangene deres mens jeg skrev dette blogg-innlegget.
No comments:
Post a Comment