Epilepsi hos hund

Det er ikke alltid at alle er klar over at dyr kan få "menneskesykdommer". Det er noe jeg selv er fullt klar over, med tanke på at en av de tidligere hundene i familien min hadde epilepsi.

Som med mennesker og epilepsi, kan stress trigge sykdommen hos hunder, og jeg tror en av de utløsende faktorene med "mitt" tilfelle var det at hunden var redd nyttårsraketter (som en kommentar på sidelinjen; kan folk vær så snill og bruke vett angående nyttårsraketter siden det tross alt finnes dyr som er livredde lyden fra dem?).

Hunden familien min hadde, levde i rundt 5 år med sykdommen, hvor han gikk på menneskemedisiner mot epilepsi, siden det var de som fungerte best. Han hadde fremdeles noen anfall, men det var adskillig færre enn om han skulle gått uten. Ulempen var at når hunden ble rundt 10 år, var han temmelig redusert, både av alderdom, epilepsien i seg selv (samt anfallene), og til en viss grad medisinen. Det eneste barmhjertige var å avlive ham, selv om det definitivt ikke var noen lett avgjørelse, men det var vel så vanskelig, om ikke enda verre, å se ham lide såpass mye og være såpass redusert.

Det var aldri noe kjekt å se hunden ligge nærmest bevisstløs og ha epilepsianfall hvor han skalv, men på en eller annen sær måte ble vi desto mer glade i ham, siden han tross alt hadde de utfordringene han hadde. For enten med eller uten epilepsi, storsjarmør var han uansett, og jeg kan ikke nekte for at jeg fremdeles savner "lille prince charming" den dag i dag, selv om det er snart 5 år siden han ble avlivet. En hund er aldri "bare" en hund for de som er eierne; de er et familiemedlem som vi har lyst til å ta godt vare på.