Lys i tunnelen

Jeg kan ikke nekte for at jeg har mine noe mørke perioder og jeg har slitt lenge med å få tak i psykolog i det offentlige (på generelt basis er det offentlige helsevesenet noe sprøtt og lever under mottoet ”Ting tar tid”). Derfor kunne jeg ikke gjøre annet enn å smile da jeg endelig fikk vite at jeg har blitt innkalt til kartleggingstime på Jæren DPS.  

Nå er situasjonen derimot slik at i stedet for å kjempe bare for å få innpass, er det å kjempe for å beholde en psykolog noe som faktisk kan være et prosjekt i seg selv, siden dette blir den 8. eller 9. psykologen jeg har fått behandling hos (jepp, snart er det tosifret). Nå må jeg bare komme over kneiken med kartlegging og håpe på at jeg har en psykolog mer enn de maks 3 kartleggingstimene.

Bare for sikkerhets skyld har jeg planer om og fortsatt stå på venteliste hos psykologtjenesten til studentskipnaden i Stavanger, bare for sikkerhets skyld, siden jeg har en viss skepsis når det gjelder det offentlige. Den siste psykologen jeg hadde, var tilknyttet studentskipnaden, men siden han sluttet, måtte jeg stå på venteliste på nytt nå til høsten.

Som sagt, om ikke annet, har jeg en halv fot innenfor det offentlige psykiske helsevesenet, noe som i hvert fall er en forbedring, siden jeg fikk brevet i januar om seks måneder eller mer i ventetid.

Bare til slutt, vil jeg legge ved en link til en artikkel i Dagbladet, som illustrerer behovet for psykisk helsevesen.