Veien tilbakelagt og fremfor meg

Endelig har jeg fått innpass hos psykolog, selv om det tok sin tid og jeg har vært hos nåværende psykolog på flere avtaler. Undervisningen har begynt for semesteret på campus, så nå har jeg påbegynt mitt tredje semester med emnene ”Nyere historie 1814-1914” i tillegg til ”Britisk og irsk litteratur”. Selv om dette er ting å glede seg over, har jeg hatt en lang vei å gå for å komme dit jeg er i dag.

Allerede som 12-13 åring har jeg slitt med depresjoner og selvmordstanker og ble sendt til den første psykologen. For øyeblikket er jeg på nummer 7 eller 8 tror jeg, har mistet litt tellinga. På det tidspunktet mente den psykologen at jeg ikke hadde noen tegn til autisme, selv om jeg i barnehagealder hadde tegn på det ifølge en eller annen spesialpedagog.

Tiden mellom første psykolog til i dag har hatt sine oppturer og nedturer, jeg har alltid følt at det var noe ”galt” med meg uten at jeg nødvendigvis visste hva det var, som har resultert i depresjoner, selvskading, spiseforstyrrelser, angst og tendenser til suicidalitet. I voksen alder (noen og tjue) fikk jeg diagnosene Aspergers/non-verbale lærevansker og ADD. Strengt tatt kan en vel si at jeg er et ”godt” eksempel på komorbiditet innenfor psykiatrien. Ikke noe jeg nødvendigvis er stolt over, men jeg er i hvert fall i live.

En av drømmene jeg har hatt i mange år, var å gå på universitetet, en drøm som nå har gått i oppfyllelse. Jeg har fått et par avslag før jeg kom inn, og før jeg fikk ADD og autisme diagnosen i voksen alder, trodde jeg ikke at jeg i det hele tatt ville komme inn, men med dem kunne jeg søke på spesielle vilkår (siden jeg strøk i noen fag på videregående).

Jeg har fremdeles noen kamper jeg må kjempe, men jeg har ikke lyst til å gi meg ennå. Nå har jeg i tillegg et støtteapparat rundt meg. Jeg er spesielt glad for at jeg har blitt tatt inn under vingene på Lærestøttesenteret på UiS, hvor jeg har fått god hjelp. Av og til hjelper det på å ha noen som holder meg litt i ørene og sparker meg bak når det trengs, spesielt av et sjarmerende kvinnfolk som vet hva hun driver med. Av og til lurer jeg på hva jeg skulle gjort uten den engelen der.