Kjedsomhet og en sær lengsel

Nå har jeg hatt sommerferie siden månedsskiftet mai/juni og for å være ærlig, jeg nærmest gleder meg til å begynne andre året på universitetet, rett og slett fordi at jeg begynner å kjede meg. Har planer om å stikke innom Gladmaten en av dagene denne uka, bare for å ha noe å ta meg til (og jeg misliker store folkemengder, da sier det sitt hvor mye jeg faktisk kjeder meg).

Noe av trøsten er at jeg faktisk har fått kjøpt inn noen av de pensumbøkene jeg trenger til høsten (og med noen mener jeg 8 av et ukjent antall bøker), så hvis kjedsomheten blir for sterk, kan jeg faktisk begynne å lese i dem.