Postcrossing postkort

Noen postkort jeg fikk via Postcrossing i dag.

Self Love

En av brevvenninnene mine har en kul blogg (Uncustomary) (etter min mening). Kombinasjonen at jeg dessverre har hatt en liten pause på den personlige bloggen min og hun har en link up om ”self love”, tenkte jeg at jeg kanskje kunne hoste opp et innlegg for å få vekk noe av tørketiden.

 

Jeg kan ikke nekte for at jeg til tider kan være hard mot meg selv (tror heller ikke at jeg er den eneste), og tenkte at dette kanskje kunne være et forsøk på og se ting annerledes.

 

Forsøket på en liste over ting jeg faktisk liker med meg selv er;

Kan være noe nerdete til tider

Er i flere tilfeller den personen (i hvert fall noen ) venner spør når de trenger råd og/eller ideer

Gjør mitt beste for å være snill med dyr

Prøver å gjøre det beste utav det hver dag som kommer, selv om det finnes dager hvor jeg sliter med å komme meg ut av senga

Er relativt lettlært

Å ha ADD (kan være en plage til tider, men det kan være minst like underholdende)

 

Er sikkert flere ting også, men kommer ikke på alt i farten

Noen Postcrossing postkort

Her er noen av postkortene jeg har fått via Postcrossing i det siste.

 

 Kart over Russland.

 

 Fyrtårn i Tyskland.

Byen Baisha, Kina. 

Og til slutt, skip og fyrtårn fra Estland.

Veien tilbakelagt og fremfor meg

Endelig har jeg fått innpass hos psykolog, selv om det tok sin tid og jeg har vært hos nåværende psykolog på flere avtaler. Undervisningen har begynt for semesteret på campus, så nå har jeg påbegynt mitt tredje semester med emnene ”Nyere historie 1814-1914” i tillegg til ”Britisk og irsk litteratur”. Selv om dette er ting å glede seg over, har jeg hatt en lang vei å gå for å komme dit jeg er i dag.

Allerede som 12-13 åring har jeg slitt med depresjoner og selvmordstanker og ble sendt til den første psykologen. For øyeblikket er jeg på nummer 7 eller 8 tror jeg, har mistet litt tellinga. På det tidspunktet mente den psykologen at jeg ikke hadde noen tegn til autisme, selv om jeg i barnehagealder hadde tegn på det ifølge en eller annen spesialpedagog.

Tiden mellom første psykolog til i dag har hatt sine oppturer og nedturer, jeg har alltid følt at det var noe ”galt” med meg uten at jeg nødvendigvis visste hva det var, som har resultert i depresjoner, selvskading, spiseforstyrrelser, angst og tendenser til suicidalitet. I voksen alder (noen og tjue) fikk jeg diagnosene Aspergers/non-verbale lærevansker og ADD. Strengt tatt kan en vel si at jeg er et ”godt” eksempel på komorbiditet innenfor psykiatrien. Ikke noe jeg nødvendigvis er stolt over, men jeg er i hvert fall i live.

En av drømmene jeg har hatt i mange år, var å gå på universitetet, en drøm som nå har gått i oppfyllelse. Jeg har fått et par avslag før jeg kom inn, og før jeg fikk ADD og autisme diagnosen i voksen alder, trodde jeg ikke at jeg i det hele tatt ville komme inn, men med dem kunne jeg søke på spesielle vilkår (siden jeg strøk i noen fag på videregående).

Jeg har fremdeles noen kamper jeg må kjempe, men jeg har ikke lyst til å gi meg ennå. Nå har jeg i tillegg et støtteapparat rundt meg. Jeg er spesielt glad for at jeg har blitt tatt inn under vingene på Lærestøttesenteret på UiS, hvor jeg har fått god hjelp. Av og til hjelper det på å ha noen som holder meg litt i ørene og sparker meg bak når det trengs, spesielt av et sjarmerende kvinnfolk som vet hva hun driver med. Av og til lurer jeg på hva jeg skulle gjort uten den engelen der.

Lys i tunnelen

Jeg kan ikke nekte for at jeg har mine noe mørke perioder og jeg har slitt lenge med å få tak i psykolog i det offentlige (på generelt basis er det offentlige helsevesenet noe sprøtt og lever under mottoet ”Ting tar tid”). Derfor kunne jeg ikke gjøre annet enn å smile da jeg endelig fikk vite at jeg har blitt innkalt til kartleggingstime på Jæren DPS.  

Nå er situasjonen derimot slik at i stedet for å kjempe bare for å få innpass, er det å kjempe for å beholde en psykolog noe som faktisk kan være et prosjekt i seg selv, siden dette blir den 8. eller 9. psykologen jeg har fått behandling hos (jepp, snart er det tosifret). Nå må jeg bare komme over kneiken med kartlegging og håpe på at jeg har en psykolog mer enn de maks 3 kartleggingstimene.

Bare for sikkerhets skyld har jeg planer om og fortsatt stå på venteliste hos psykologtjenesten til studentskipnaden i Stavanger, bare for sikkerhets skyld, siden jeg har en viss skepsis når det gjelder det offentlige. Den siste psykologen jeg hadde, var tilknyttet studentskipnaden, men siden han sluttet, måtte jeg stå på venteliste på nytt nå til høsten.

Som sagt, om ikke annet, har jeg en halv fot innenfor det offentlige psykiske helsevesenet, noe som i hvert fall er en forbedring, siden jeg fikk brevet i januar om seks måneder eller mer i ventetid.

Bare til slutt, vil jeg legge ved en link til en artikkel i Dagbladet, som illustrerer behovet for psykisk helsevesen.

Postkort fra Finland og Alaska

Fikk disse to postkortene via Postcrossing i dag.

 

 Noe av det som var interessant med postkortet fra Alaska, var at avsenderen hadde skrevet et par setninger på Athabascan (sp?) bak, som er et utdøende språk til en urbefolkning som bor i den delstaten. Jeg er noe usikker om jeg har skrevet språket, eller setningene riktig, så det er bare å beklage hvis jeg har skrevet feil.

 

Ggenaa' Do'eent'aa? = Hei, hvordan har du det?

Xuun z'uu diint'eh = I wish you a good healthy life

 

Kjedsomhet og en sær lengsel

Nå har jeg hatt sommerferie siden månedsskiftet mai/juni og for å være ærlig, jeg nærmest gleder meg til å begynne andre året på universitetet, rett og slett fordi at jeg begynner å kjede meg. Har planer om å stikke innom Gladmaten en av dagene denne uka, bare for å ha noe å ta meg til (og jeg misliker store folkemengder, da sier det sitt hvor mye jeg faktisk kjeder meg).

Noe av trøsten er at jeg faktisk har fått kjøpt inn noen av de pensumbøkene jeg trenger til høsten (og med noen mener jeg 8 av et ukjent antall bøker), så hvis kjedsomheten blir for sterk, kan jeg faktisk begynne å lese i dem.

Diverse post

Fikk litt forskjellig i postkassen i dag, både via Postcrossing og Swap-bot.

 

Postkortet fra Colorado er via Postcrossing.

 

Postkortet og teen fikk jeg via et "swap" på Swap-bot. Tror at både avsenderen og jeg syntes det var litt "rart" å sende/få noe fra noen så nære via et internasjonalt nettsted.

Postcrossing postkort; AU-291796

Dette postkortet fra Australia lå i postkassen min i dag.



Postcrossing postkort; BE-217644

Fikk dette postkortet i dag.

Litograph, Workmen's Train at Metropolitan District Railway cut and cover station (resembling Baker Street).        

Postcrossing postkort fra to kontinenter

Her er en liten bunke med postkort jeg har fått i det siste.

 

 Fra Kina

 

 Fra Nederland

 

Fra Taiwan

 

 Fra Norge, Ålesund kirke

 

Enda et fra Nederland

Postcrossing postkort fra Nederland og Finland

Postkort fra Nederland og Guatemala

Enda et Postcrossing postkort

Fikk dette postkortet fra Alamo i dag, via Postcrossing.

Postcrossing

Etter å ha vært bortreist et par dager, lå det noen Postcrossing postkort og ventet på meg da jeg kom hjem. Her er et lite utvalg.

Postkort fra India

Jeg fikk postkortet IN-55455 (India) via Postcrossing i dag. Selv om jeg ikke er blant de mest religiøse personene, har jeg lenge syntes at arkitekturen til religiøse bygninger er fascinerende.

School's Out For Summer

Jepp, har endelig fått en etterlengtet sommerferie, selv om jeg sikkert kommer til å kjede vettet av meg om noen uker. At jeg nå har sommerferie, betyr også at jeg har ”overlevd” første året på universitetet, selv om det innebar oppturer, nedturer og alt innimellom; kaste pensumbøker veggimellom i ren frustrasjon eller ”kaffedate” med pedagogiske rådgivere etter siste eksamen. Har vært borti hele pakka, i tillegg til å bli kjent med en del nye folk og en gang i blant fått meg en god latter.

 

Nå er det opplading til neste semester, som innebærer historie fra 1814 til 1914 i tillegg til britisk og irsk litteratur. Så vidt jeg vet innebærer det ”litt” lesing, og få fnatt av stykket ”Mens vi venter på Godot” av Beckett (jeg har fremdeles stykket i vrangstrupen etter å ha lest det på folkehøyskole).

Postkort fra Nederland

Her kommer to postkort fra Nederland som jeg fikk i posten i dag, via Postcrossing.

Galskapen rundt 17. mai

Jeg beklager på forhånd hvis jeg nok en gang kommer med nok et spark bak når det gjelder det norske samfunnet. Denne gangen gjelder det 17. mai, Norges nasjonaldag.

 

Jeg får en viss følelse av at det finnes to motpoler i dette landet; de som er imot bruk av andre flagg enn det norske nasjonalflagget og de som er for. Jeg kan med en gang si at jeg tilhører sistnevnte, noe som sikkert kommer til å få noen irriterte (noe jeg ikke kan nekte dem, siden vi faktisk bor i et såkalt fritt land).

 

Så vidt jeg har forstått det riktig, er Norge et demokratisk land, og med demokrati innebærer det også mangfold på flere plan. Det finnes mange forskjellige religiøse grupper, nasjonaliteter og andre grupper her i landet. Det finnes en haug med personer i dette landet som har en fot i to land; Norge og et annet (enten det er Kina, Sør-Afrika, Venezuela eller hvor det nå enn er) og mange av dem har ”50 % norsk, 50% et annet land” syn. Etter min mening representerer de Norge like mye som det jeg gjør og jeg føler at det blir feil med den hverdagsrasismen som sier ”kom deg for pokker hjem til hjemlandet ditt” når de enten a) anser Norge som hjemlandet sitt eller b) er andre eller tredje generasjons innvandrere og faktisk er født og oppvokst i Norge!

 

Andre nasjonaliteter tilfører mye nytt til Norge, noe som jeg mener at Norge trenger. Og hadde det ikke vært for utlandet, hadde Norge vært relativt hjelpesløst, blant annet etter andre verdenskrig. Som jeg nevnte, Norge er et demokratisk land med mangfold og jeg synes at det er nesten litt flaut og respektløst ovenfor soldater fra andre verdenskrig at en skal nekte noen unger å gå med et annet flagg (og de ungene mener ikke noe vondt med å gå med de flaggene, de har jo ”en fot i to kulturer”) siden det finnes dem som kjempet for vårt lands frihet.

 

Og bare for å stille et ”dumt” spørsmål; hvis en skal ha forbud mot alle flagg som ikke er det norske nasjonalflagget (som for øvrig har sitt opphav fra unionen med Danmark, hvis en bruker skallen, ser en jo at det er det danske flagget med et blått kryss i midten), skal en da også nekte samer å gå med deres flagg, som for øvrig er en del av den norske urbefolkningen, og skeive nordmenn å gå med Pride-flagg, selv om begge grupper er norske? Til og med forskning hentyder at Norge er det mest nasjonalistiske og rasistiske landet i hele Norden (viser til denne kommentaren i Dagbladet ).

 

Beklager å måtte si det, for min del trodde jeg at nasjonaldagen var en måte å hedre landet Norge på og alt det som følger med, demokrati, mangfold eller andre ting. Jo mer jeg ser rundt meg, jo mer blir jeg nesten flau over de trangsynte og, i flere tilfeller, rasistiske holdningene som eksisterer i Norge, såpass mye at jeg er på grensen til å skamme meg over å være norsk.

 

Har til slutt lyst til å legge ved et sitat av Bjørnson fra 1892.

 

 

Saueflokkmentalitet og rom for annerledeshet

De som har sagt at en del nordmenn har saueflokkmentalitet, er etter min mening, dessverre inne på noe. Du skal være perfekt, gifte deg, få deg unger, hus og karriere og ikke ha noen ”skavanker” av noe slag. Og ikke forglemme at du skal gjøre ”alt” som forventes av deg, eller rett og slett; ”gjøre som mora di sier”. Helst med et smil om munnen.

 

Jeg tviler på at jeg noensinne kommer til å oppnå det idealet; jeg har ADD og en mild form for autisme. Ifølge den norske mentaliteten er jeg ”ikke god nok”. Jeg begynner å lure på når det ble viktigere at mennesker er ”fabrikkskapte” kontra det å akseptere annerledeshet og lære noe av den. Jeg er ikke mindre menneske, bare fordi at jeg er litt annerledes enn ”folk flest”.

 

Etter min mening, er Norge et konservativt, kjedelig land uten rom for det å være annerledes. Det er bare å se seg litt rundt, så kan en finne en haug av homo-hatere og en frykt for utlendinger, muslimer og what not. Hadde folk vært litt mer åpne for det som er annerledes, hadde de kanskje lært noe.

 

En skal ikke tro at den vestlige kulturen nødvendigvis har ”rett” i alt, eller at det å være ”perfekt” nødvendigvis er det beste, men det finnes skremmende tendenser til et sorteringssamfunn i dette landet.

Det gale norske psykiske helsevesen

Av og til lurer jeg litt på hva det norske psykiske helsevesenet tenker med, hvis det blir tenkt overhodet. De som har følget godt nok med på denne bloggen, har kanskje fått med seg at jeg har vært borti litt ”dritt” og har noen diagnoser.

 Til nå er jeg på den åttende (!) psykologen min, ja, jeg har et visst høyforbruk av forskjellige grunner (at jeg var ”frisk nok”, at jeg var ferdig med videregående skole og diverse annet piss), og vedkommende jeg har nå er tilknyttet campus.

For andre gang har fastlegen og jeg søkt om psykolog i den offentlige sektoren siden jeg begynte på universitetet. Første gang gikk kom og gikk venteliste deadlinen ut uten at jeg hørte noe fra noen psykologer og denne andre gangen (søkte i januar) var ventetiden ”seks måneder eller mer”.

Jeg ser den litt tragikomiske humoren med den siste søknaden, siden den var etter et selvmordsforsøk. Jeg var visstnok for frisk til å bli innlagt eller få akutt-time med psykolog, så jeg er mildt sagt glad for at jeg om ikke annet har fått tak i en psykolog på campus så lenge det varer.

Pokker heller, hvor psyk må en være for å få tilstrekkelig hjelp fra det offentlige, hvor til og med selvmordsforsøk ikke er ”seriøst” nok? Ikke det at jeg har noe imot at de som er sykere enn meg får hjelp før meg, men kan ikke jeg også få hjelp snart?

Noe annet jeg lurer på, med de køene som er rundt forbi, er det ikke en viss risiko for at folk faktisk dør/tar selvmord før de får den hjelpen de trenger, rett og slett ikke klarer mer? Når en er psyk, trenger en tross alt hjelp fra det psykiske helsevesenet, men pokker heller, en må være mentalt sterk for å mase seg til hjelp (noe som jeg vil tro ikke alle er).

Det "eneste" jeg vil, er å få hjelp, slik at jeg kan fungere noe mer normalt enn det jeg gjør for øyeblikket.

En noe fornuftig mobil-app

Siden jeg har vært borti problemer opp igjennom årene, har jeg en viss interesse for nyheter angående psykisk helse. Tidligere i dag kom jeg over en artikkel på Stavanger Aftenblad om en App mot selvskading.

Jeg kan ikke gjøre annet enn å gi skaperne av den mobil-appen en "thumbs up". Det kan brukes som ett "ekstraverktøy" når en ikke har psykolog-time, fordi at psykologene er jo ikke tilgjengelige 24 timer i døgnet, eller en ikke "klarer" å ringe akutt-teamet. Appen kommer også visstnok blant annet for bulimi, depresjon, angst og traumeflashback.

Det er kanskje bare et lite skritt, men hvis appen kan brukes og den kan hjelpe noen, hvorfor ikke? Av og til må en tenke litt nytt.

Dikt; Spring Poem av Annie Matheson

Så mye å gjøre

Beklager at det har vært noe stille på denne bloggen den siste tiden. Selv om jeg har hatt påskeferie, har jeg på generelt basis hatt en  travel periode, blant annet med en innlevering i byhistorie rett før påske. Ja, jeg måtte skrive en oppgave på 2500 ord om kommunereform og norsk byutvikling etter andre verdenskrig og jeg kan ikke si at det var det mest mentalt stimulerende jeg har gjort.

Nå har jeg "bare" en innlevering i senmiddelalderhistorie (om hekseforfølgelse, som er "noen" hakk mer spennende), i tillegg til tre eksamener som står for tur. Og 10 forelesinger igjen, hvis jeg har talt opp riktig.

Forresten, så kom jeg over en noe interessant blogg via Facebook her om dagen. Et av innleggene jeg vil anbefale er dette. Noen av punktene gir jeg kanskje f**n i, mens andre av punktene har noe for seg.

Postcrossing postkort; ID-52643

Selv om jeg får en del postkort fra asiatiske land, er det ikke like ofte jeg får fra Indonesia, så da dette postkortet lå i postkassen min idag, måtte jeg bare smile.

Europeiske postkort

 Jeg fikk disse to postkortene via Postcrossing for et par dager siden, men har dessverre helt glemt av å blogge dem før nå. Det øverste er fra Russland, mens det under illustrerer "Haus und Atelier Horta, Brüssel".

Postkort fra Taiwan

Fikk postkortet TW-813469 igår, men registrerte det ikke på Postcrossing før idag.

Det viser Danshui Fishing Harbour.

Noen nye postkort

Her er noen postkort jeg fikk via Postcrossing idag.

Noen spark bak

En ting er i hvert fall sikkert; med Læringsstøtte-senteret på campus får jeg garantert noen spark bak som jeg har en følelse av at jeg trenger (takk for det).

Strukturering av tid, planlegging, ”goal-mapping”; (enda) litt å få orden på, men med litt tid vil det forhåpentligvis ordne seg. Ja, jeg er en forsiktig optimist, men av erfaring vet jeg at ting tar noe tid.

En ting er uansett sikkert, det finnes alltid noen små gleder på campus. Her om dagen var det blant annet ferske ”hjemmelagde” eplekakemuffins på den ene campus-kafeen.

Postkort fra Litauen og Russland

 RU-1539606 viser The Middle Ural Mountains, Chusovaya River.

LT-277669 er fra et senter for nasjonaldrakter.

Blir det en orden på meg?

Av og til har jeg noen perioder hvor jeg er trøtt og lei av alt; lei av å kjempe for å få ting til, den evige kampen om å få lest pensum, søvnmangel og på generelt basis for mange tanker som surrer i hodet på meg.

For øyeblikket henger jeg nok en gang etter på pensumlesingen og har en innlevering 22. mars jeg knapt har begynt på.

For å være helt ærlig, er jeg glad for at jeg får hjelp fra Læringsstøtte senteret på campus, bare for å få noe orden på studenttilværelsen min, i den grad det er mulig med tanke på at jeg er et virrehue. Det kan bli et ”lite” prosjekt” for å si det slik.

Postcrossing postkort fra Østerrike og Tyskland

 DE-1966056 var noe fascinerende siden det var et puslespill-postkort.

AT-133098 er fra Wien og viser "The Votiv-Church".

Tilfeldige Postcrossing postkort

Her er et lite utvalg av de postkortene jeg fikk via Postcrossing idag.