Stormen som omringet oppstarten ved universitetet har roet seg ned og nå har jeg så smått kontrollen. Det er bare noen småting som må ordnes og pensumlesingen har begynt (selv om jeg fremdeles mangler noen bøker).
Jeg er fremdeles noe redusert mentalt og jeg har undervisning allerede imorgen (og ja, mangler pensumbøker til det emnet jeg skal ha imorgen; fantastisk). Jeg vil tro at deler av grunnen til at jeg er så sliten mentalt er på grunn av alle sanseinntrykkene i løpet av uka, og det ørlille sjokket over at såkalt "store" klasser på rundt 30 elever har eskalert til gigantiske klasser mellom 70 og 125 (alt etter emne). Og jeg som sliter med store folkemengder, jeg kommer garantert til å slite i løpet av studietiden.
Jeg får vel søke tilflukt i biblioteket når jeg har muligheter, bare for å roe ned skallen. Ellers er det fremdeles debatten om jeg har non-verbale lærevansker eller Aspergers. Da jeg ble utredet første gang, mente hjernekrymperen at jeg hadde det førstnevnte, mens fra andre hold (blant annet fra mitt) er det et ønske om mer utredning, bare for å være på sikre siden, siden den utredningen som ble gjort, var litt i hui og hast. Personlig mener jeg at jeg har mer Aspergers enn noe annet (det er derfor jeg skriver at jeg har Aspergers). Jeg er bare drittlei av å havne mellom flere stoler på grunn av diffuse diagnoser. Jo mer spesifikk diagnose man har, jo "lettere" er det å få hjelp.
No comments:
Post a Comment