I går og i dag har jeg prøvd og lese det pensumet jeg ikke har fått sjansen til å lese tidligere fordi jeg har manglet bøkene (fikk 12 av dem i posten i går) og nå er hjernen min såpass fritert at jeg er på randen av å kaste inn håndkleet for dagen. Å ta bachelor i engelsk litteratur og språk har sine utfordringer, spesielt når en har litt for mye pensum på for kort tid og en har Aspergers og ADD.
Det eneste emnet dette semesteret jeg faktisk er oppdatert på til nå er USA – en introduksjon. Jeg må innrømme at jeg har sans for emnet, med tanke på at det blir brukt litterære tekster for å belyse historie og andre tema i USA. Når både Edgar Allan Poe og for den saks skyld tegneserieromanen Maus er på pensum kan jeg ikke klage. Fikk bare litt åndenød denne uka når vi skulle lese tekster om puritanerne (litt for mye bibelske referanser og hentydninger) og det var nummeret før jeg ville kaste boka i veggen.
Jeg har sjelden sans for lærere, men han jeg har i USA emnet liker jeg faktisk. Det er nærmest litt imponerende å finne noen som kan snakke fortere enn det jeg gjør (og jeg kan snakke fort til tider). Han virker oppegående og snodig på en positiv måte. Kan vel strengt tatt være noe så enkelt som at jeg har funnet min bibliofile likemann (bortsett fra det faktum at han har en PhD i litteratur) og at jeg liker ham av den grunn. Uansett er det greit å faktisk like foreleserne, siden en må forholde seg til dem enten en vil eller ikke.
Sluttvis vil jeg bare poengtere en ting; til dere som syter over mye å gjøre på videregående; det er rene barnematen i forhold til universitetet.
No comments:
Post a Comment