Gladmat og stressa meg.

Var en liten tur innom Gladmat-festivalen i dag, og føler meg nærmest naiv når jeg trodde jeg skulle klare det uten å bli paralysert og stresset av store folkemengder, men neida. Heldigvis for min egen del overlevde jeg i nærmere en og en halv time før hodet mitt kapitulerte og ”bare måtte” komme meg vekk fra folkemylderet. Tror det er det lengste jeg har overlevd en Gladmat uten å ha gått på en form for medisiner. Det er ikke det at jeg misliker folk eller har sosialangst, jeg blir bare overveldet av for mye sanseinntrykk i tillegg til at jeg misliker det å ha folk for nærme meg og det å gå som ”sild i tønne”.

Det skal ikke bare bli syting ifra meg. Det var jo litt kjekt på Gladmaten også, med diverse god mat. I tillegg fikk jeg kjøpt en cd fra noen indianere som hadde en liten utendørskonsert i tillegg til en bok i en bokhandel. Alt er ikke mørkt og dystert på Gladmaten i Stavanger.